Sentralpillaren på Skogshorn

Sentralpillaren på Skogshorn er den mest fremtredende formasjonen i den klatrevennlige sørveggen. Fanitullen er den første ruta opp sentralpilaren og ble gått av Ole Enersen, Nils Faarlund og Jon Teigeland i 1967. De graderte den 5 – A2/A3 og brukte 28 timer på bestigningen. Turen er kort beskrevet i Norsk Fjellsport 1968 og utførilg skildret i en artikkel i ukebladet Vi Menn samme år.

Oversikt

Jeg har klatret en del på Skogshorn og tankene har alltid blitt dratt mot Sentralpillaren, “hvordan er klatringen der egentlig?” -det var et tidsspørsmål før jeg måtte prøve. Øyvind Eek er ingen vond mann å be når klatring står på timeplanen. Til tross for jobbforpliktelser og mangel på bil kasta han seg på bussen til Hemsedal og var klar for tur etter kun et par timers søvn på sofaen.

Nedre del av ruta byr på mange linjevalg, her er klatringen stort sett lett med opptaksvis klatring på grad fem. Vi valgte å starte så langt ned i vegen som mulig, det gav oss 8 fulle taulengder til topps.

Etter 2/3 bratner veggen til og de åpenbare linjevalgene blir færre. Vi visste vi skulle toppe ut gjennom en kamin og tok sikte på den. Første bratte taulengde bød på fin klatring på grad 5 med litt lett 6`er klatring her og der. Vi var med friskt mot og skulle akkurat til å begynne på den antatt vanskeligste delen da det varslede regnet satte inn. Den øverste delen av ruta trenger mye godvær for å tørke opp så regnet spillte nok ikke så stor rolle – det ble teknisk klatring for oss uansett. I mangel på teknisk klatreutstyr tok den siste biten lang tid, men vi kom opp og var fornøyde med det! Jeg vil anta at den siste taulengden holder grad 7-, men den er godt sikret og med litt rensing bør det gå.

Studerer toppen.

Klatrer opp